ON THE EDGE
Ten students from the Art Academy in Trondheim put literally Veiholmen on the map this summer. As many as 26 single works was produced whereas 17 works was shown outdoor at the small fishing island. Nine works was showed at the indoor Gallery, Samvirke. The project title "On The Edge" refers to the place Veiholmen and its location on the map, - on the outer edge toward the ocean. Eggs, tamp and shallow are terms that describe the lush and resource-rich conditions in the seabed where the fish come to graze through the different seasons and is the very foundation of human existence here by the sea. Eggs, tamp and shallow is also an expression of the difficult conditions that can lead to losses and catastrophes. To live on the cliff on the edge and take risks is a part of life and is expressed most can relate to. In addition, the Danish guest artist Katja Bjørn was special invited to display selected video works.
The exhibition opened on 1 July 2016 and lasted until 30 September.
ØVIND NOVAK JENSSEN (NO), TINE CHARLOTTE SKAANES (NO), TRISTAN ROLIN (FR), INGA SKÅLNES (NO), GURI SIMONE JENSSEN ØVERAAS (NO), ANNA GRUNEAU (SE), WILLIAM A. BENTSEN (NO), OLE NÖEL MARIA NIELING (NL), KAROLINE SÆTRE (NO), KATJA BJØRN (DK), JANNE AASS (NO)
INGA SKÅLNES (NO)
Fugleperspektiv (foto med tegn fra fugl plassert rundt om på været)
”Prosjektet er et samarbeid mellom mitt eget førsteinntrykk av Veiholmen, og en abstrakt tolkning av hvordan fuglesynet kan fungere. - Mennesker har tre tapper i øyet som tillater oss å se farger, mens fugler har fire. Dette betyr at de kan se flere og sterkere farger enn oss, det kan også se ultrafiolett stråling. Det er vanskelig å forestille seg hvordan fugler oppfatter verden, og min tolkning er langt i fra sannheten, men læren om fuglesynet har inspirert prosjektet mitt og er grunnen til at jeg har valgt å kalde det "Fugleperspektiv".
Inga Skålnes, Veiholmen 2016
ØYVIND NOVAK JENSSEN (NO)
”Landskapet er vakkert og frodig. Det snakker til meg i farger, smaker, lukt og konsistenser. Jeg bruker organiske materialer fra omgivelsene rundt meg, og med hjelp av naturlige elementer som tid, lys og varme omformes de. Jeg organiserer det hele, men materialets ulike egenskaper former sluttresultatet. “
”Forsøk på samarbeid med måker”
Ikke måkebæsj på lin, Regn, sol og vind, 120cm x 100 cm (Fem dager uten måkebæsj. Måkene virker lite interessert i å lage kunst. Spist litt av fiskesloet med bringebær og nyperose, men ingen bæsj.)
”Forsøk med råtten fiskeslo”
Fiskeslo på lin - Regn, sol og vind 120cm x 100cm (Femten dager i en blå bøtte bak naustet. Fem dager på lerret ute på skjæret. Får aldri lov til å være inne.)
”Vinden og havet”
Kulturmelk på lin og pulver av bu-tare, fingertare, sukker-tare, søl, sjøtrøffel, tarmgrønske, blæretang, soltørket blæretang, grisetang, sagtang, uidentifiser-bar tang. 120cm x 100 cm
”Vinden og Været”
Kulturmelk på lin og pulver av kvann, skvalder-kål, vårkål, lyng, nyperose, valmueblomst, løvetann, hundekjeks, gressløk (stilk og blomst), tusenfryd, rød kløver, sisselrot, ærfugl-avføring, vassarve, løpestikke. 120cm x 100 cm, På den gamle brygga ved verftet
”Forsøk på samarbeid med måker”
Ikke måkebæsj på lin, Regn, sol og vind, 120cm x 100 cm
(Fem dager uten måkebæsj. Måkene virker lite interessert i å lage kunst. Spist litt av fiskesloet med bringebær og nyperose, men ingen bæsj.)
”Forsøk med råtten fiskeslo”
Fiskeslo på lin - Regn, sol og vind 120cm x 100cm (Femten dager i en blå bøtte bak naustet. Fem dager på lerret ute på skjæret. Får aldri lov til å være inne.)
TINE CHARLOTTE SKAANES
Jeg tegner kart over det usynlige. Husker det som er glemt. Sier noe om virkeligheten som virkeligheten ikke kan si selv. Jeg jobber med tegning, fotografi, tekst, grafikk og mixed media.
Jeg er fascinert over vår iver og trang til å dokumentere, kategorisere og klassifisere verden. Hvordan vi prøver å si noe sant om den. Jeg jobber ofte med disse konstruksjonene som er så meningsfulle og viktige for oss, men som kunne vært annerledes og fremdeles like sanne.
På den ene siden problematiserer jeg konvensjonelle persepsjons- og tankeformer. Viser til begrensninger i de etablerte tankeformene. På den andre siden jobber jeg konstruktivt ved å tillate en fornyet kontakt med og forståelse av verden vi handler i.
Jeg ser på tegning som spor etter bevegelse. For meg blir det da ikke bare tegningen som fysisk resultat som er interessant, men også bevegelsen kroppen har vært i. Tegningen blir et spor av denne bevegende kroppen. Jeg leverer verden tilbake til det synlige gjennom sporene av en hånd. En kroppsfølelse av verden selv.
l o t t e S k a a n e s
TRISTAN ROLING (FR)
Hybrid evocation of Veiholmen (videoarbeid)
”Jeg ønsker å skape et hybrid stemningsbilde av Veiholmen gjennom å bruke ulike videokilder og signaler som er tatt opp ved vannkanten. Jeg prøver å nå noe som går utover en ”visuell status”, - noe som kan bringe inn mer metafysiske inntrykk av alle de forseggjorte ting på øya og menneskenes oppfatning av dette. Videoen er lys-intens for å forstå de subtile tilstander og følelser for Veiholmen - noe som var viktig og nødvendig for meg. Ulike videokilder gir ulik estetikk og dermed tillater jeg meg å vurdere øya gjennom mer varierte forhold og synspunkter. Dette gjør at jeg kan studere både stedet og opplevelsen av å være her.”
Hilsen Tristan Rolin Veiholmen, 18. Juni 2016
GURI SIMONE ØVERAAS (NO)
Tittel:
”Først ble jeg en fugl, så vokste huden seg over fjærene.”
Jeg arbeider med kostymer som et utgangspunkt for stemninger og følelser. Jeg prøver å visualisere det abstrakte og umiddelbare. Plaggene er skinn som jeg har sluppet.
Jeg har laget et antrekk hvor hvert plagg er en beskrivelse av følelser og tanker jeg hadde under mitt første møte med Veiholmen.
Guri Simone Øveraas, Veiholmen 01.07.2016
ANNA GRUNEAU (NO)
Tidsbunden
”Två veckor är en kort tid att lära känna en plats. En bekantar sig snarare med den och betraktar den. Att arbeta med platsen på avstånd gör att vissa delar av den står ut och blir mer tydliga i minnet.
Platsen transformeras och blir material och en del av arbetet. Jag nystar upp tråd för hand. Säckarna kommer ifrån den gamla fiskefabrikken.
De är stela efter att ha legat och torkat efter att jag blekt dem i ateljén. Lager av transparens, tråd för tråd. Arbetet känns i kroppen. Tiden känns i kroppen.
Den första dagen på Veiholmen satt det tre skolelever utanför Sanden och lärde sig att knyta fiskegarn. Jag tar ett steg tillbaka och betraktar trådarna. Avstånd. Upprepar arbetet. Tiden är inbunden i materialet. Bleka, torka, nysta, se. “
Anna Gruneau, Veiholmen 2016
WILLIAM A. F. BENTSEN (NO)
Materialenes diversitet og likheter
”I mitt arbeide utforsker jeg materielle kvaliteter og verdier ved å sette opp skulpturer eller installasjoner som påvirkes av stedets natur. Ved hjelp av enkle manuelle tekniske installasjoner ønsker jeg å fremheve materialers flersidighet dets diversitet og likheter. I hvilken kontekst settes materialer i sammenheng med hverandre.”
Beste hilsen, William
The Weather, underground. (Været undergrunn.) 2016. Larvikitt, Bergstein, (Granitt), stål, (steel,) Aluminium
OLE NIELING (NL)
”Det er en pågående samtale mellom sjøen og folket. Sjøen snakker i bølger; Folket svarer med båter og kultur. Veiholmen gir de besøkende et inntrykk av besluttsomhet i denne dialogen. Ikke bare gjennom det mentale i naturen som innbyggerne kjenner så godt, men også posisjonen de har i den moderne kultur. Uansett hvor sterkt det føles, finnes det ingen ord som kan fange opp denne komplekse erfaringen de har.
På steinene lå gjenstandene havet har tatt, bearbeidet og gitt tilbake. Tilsvarende objekter kan man finne i byer hvor den moderne kulturen råder. De har mistet sin funksjon men kan likevel fortelle historier i samspillet vi har med dem.
Ved bruk av dette universelle språk og eksperimentell musikk kan vi skape et trekantforhold mellom mennesket, naturen og kulturen. En stemme som kan bli hørt.”
Ole Nieling, Veiholmen 30 juni 2016
KAROLINE SÆTRE (NO)
"Det står i havgapet" (tekst i sparkel)
”På vinduene på den gamle fiskefabrikken kikker fjorten korte tekster på de som går forbi. Tekstene er skrevet sittende og stående langs vannet og veiene på været. "Naustene her har samme farge som steinene. Jeg lurer på om det er bevisst kamuflasje. Jeg har aldri eid et bygg og har heller aldri drømt om det. Det renner en spagettitynn stråle med vann gjennom et rør i samme farge som min rødbrune genser. Kanskje er det dette som er livets kilde."
15:49
Blitt helt tørr av saltet. Kommer tilbake til skogen og landet uten bukse på men med hodet. De andre har fått øyne i nakken og på hendene. De kikker under kajakkene mens jeg stikker fingertare hele veien gjennom hjertet. Blir klødd i nakken av tre fuglefingre og lurer på om måkene lukter oss her innefra. Fisker sover ikke på ryggen men de slapper heller aldri av.
Karoline Sætre, Veiholmen 2016
JANNE AASS (NO)
"Svært emosjonelle måker skriker ut grenseløse skrik, med sine fuglehjerters bank, tette av behov. Saltet trekker vannet ut av tårens flyvende flyndrer mot morgengry. Sjelvende vann, hysterisk himmel, tusen-fryd og stivnet lava pannebrask i havet. Havet stort vått, himmelspeil, et hjem for sjødyr”
Janne AAss 2016
